Metakognitiv terapi (MCT) er en moderne og forskningsbasert form for samtaleterapi som hjelper deg med å endre hvordan du forholder deg til tankene dine.

I stedet for å bruke tid på å analysere eller utfordre hver enkelt negativ tanke, handler MCT om å redusere grubling, bekymring og tankekjør, mønstre som ofte bidrar til å opprettholde psykiske plager. Mange opplever at de sitter fast i de samme tankene dag etter dag. MCT gir konkrete verktøy for å bryte disse mønstrene og flytte oppmerksomheten tilbake til livet her og nå.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva metakognitiv terapi er, hvordan den fungerer, og hvilke plager den kan være til hjelp for.

Hva er metakognitiv terapi (MCT)?

Metakognitiv terapi ble utviklet av den britiske psykologen Adrian Wells og bygger på en enkel, men viktig tanke: Det er ikke de negative tankene i seg selv som skaper vedvarende psykiske plager, men hvordan vi reagerer på dem.

Begrepet metakognisjon betyr «tanker om tanker». Det handler om hvordan vi forstår, vurderer og styrer vår egen tenkning.

Alle mennesker opplever negative eller ubehagelige tanker. Forskjellen er at noen blir værende i dem gjennom langvarig grubling eller bekymring. Når dette skjer, kan tankene ta stadig større plass og føre til økt angst, stress eller nedstemthet.

I MCT kalles dette mønsteret for kognitivt oppmerksomhetssyndrom (CAS). Målet med behandlingen er å redusere dette mønsteret, slik at tankene får mindre innflytelse over hvordan du har det.

Hva er forskjellen mellom MCT og kognitiv atferdsterapi?

Både metakognitiv terapi (MCT) og kognitiv atferdsterapi (KAT) er godt dokumenterte behandlingsformer, men de har ulik tilnærming.

I kognitiv atferdsterapi undersøker man ofte innholdet i tankene. Du kan for eksempel utforske om en tanke er realistisk, hvilke bevis som støtter den, og om det finnes alternative måter å tenke på.

I metakognitiv terapi er ikke innholdet det viktigste. Her ligger fokuset på hvor mye oppmerksomhet du gir tankene.

En negativ tanke trenger ikke være et problem i seg selv. Problemet oppstår når du begynner å analysere den, bekymre deg eller gruble over den i lang tid. MCT lærer deg derfor å la tankene komme og gå uten å bli fanget av dem.

For mange oppleves dette som en stor lettelse. Du trenger ikke kontrollere eller fjerne tankene – du kan lære å forholde deg annerledes til dem.

Hvordan foregår metakognitiv terapi?

Metakognitiv terapi er en aktiv og strukturert terapiform der du og psykologen samarbeider om å endre tankevanene som holder problemene ved like.

Behandlingen kan blant annet innebære:

• Kartlegging av når du grubler eller bekymrer deg, og hvordan dette påvirker hverdagen.
• Arbeid med metakognitive antakelser, som for eksempel troen på at bekymring er nødvendig eller at grubling er umulig å kontrollere.
• Oppmerksomhetstrening, som gjør det lettere å styre oppmerksomheten dit du ønsker.
• Øvelser i løsrevet oppmerksomhet, der du trener på å registrere en tanke uten å analysere eller følge den videre.

Et viktig mål er å erfare at tanker ikke trenger handling. En tanke kan få lov til å være der uten at du må løse den, analysere den eller finne svar med en gang.

Gjennom øvelse mellom terapitimene blir denne måten å møte tankene på gradvis mer naturlig.

Hvilke psykiske plager kan MCT hjelpe mot?

Metakognitiv terapi har vist god effekt ved flere vanlige psykiske plager, særlig tilstander der grubling og bekymring spiller en sentral rolle:

• Generalisert angstlidelse (GAD), der vedvarende bekymring er kjernen.
• Depresjon, der grubling ofte holder det nedstemte humøret ved like.
• Tvangslidelse (OCD) og andre angsttilstander.
• Sosial angst, helseangst og stressrelaterte plager.

Fordi bekymring og grubling er en fellesnevner ved mange lidelser, kan MCT ofte hjelpe selv når man strever med flere ting samtidig. Vil du forstå mer om hvordan tankekjøret vedlikeholdes, kan du lese artikkelen om grubling og bekymring.

Er metakognitiv terapi riktig for deg?

Metakognitiv terapi passer ofte godt for deg som opplever at tankene tar mye plass i hverdagen.

Kanskje grubler du mye over fortiden, bekymrer deg for fremtiden eller kjenner at tankekjøret gjør det vanskelig å slappe av, sove eller være til stede.

MCT er en praktisk og fremtidsrettet terapiform som gir konkrete verktøy du kan bruke mellom timene. Mange opplever derfor raskt at de får mer kontroll over oppmerksomheten og mindre behov for å følge alle tankene som dukker opp.

Samtidig finnes det ingen behandlingsmetode som passer for alle. En psykolog vil alltid vurdere hvilken tilnærming som er best tilpasset dine behov og mål.

Hvordan komme i gang?

Dersom du tror metakognitiv terapi kan være aktuelt for deg, er første steg å ta kontakt med en psykolog.

I mange tilfeller trenger du ikke henvisning, og samtalene kan gjennomføres digitalt dersom det passer best for deg.

Dersom du opplever sterk håpløshet eller har tanker om å skade deg selv, er det viktig å søke hjelp så raskt som mulig. Ta kontakt med fastlegen din, legevakt eller en akutt hjelpetjeneste.

Oppsummering

Metakognitiv terapi bygger på en annen måte å forstå psykiske plager på enn mange tradisjonelle terapiformer. I stedet for å bruke mye tid på innholdet i tankene, handler behandlingen om å redusere grubling, bekymring og tankekjør. Målet er ikke å tenke mer positivt, men å bruke mindre tid på tanker som ikke hjelper deg.

For mange fører dette til mindre stress, mer ro og større frihet i hverdagen. Metakognitiv terapi har god dokumentasjon ved blant annet angst og depresjon, og kan være et godt alternativ dersom du kjenner at tankene ofte tar overhånd.

Er du nysgjerrig på om metakognitiv terapi kan passe for deg? Danielle Legland tilbyr metakognitiv terapi tilpasset dine behov og hjelper deg med å finne verktøy som kan redusere grubling, bekymring og tankekjør. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker mer informasjon eller vil bestille en time.