Menu
Et panikkanfall kommer brått og kjennes intenst. Hjertet banker raskt, pusten blir overfladisk, og kroppen føles ute av kontroll. For mange oppleves det som om noe alvorlig er galt, selv om anfallet i seg selv ikke er farlig.
I denne artikkelen forklarer vi hva et panikkanfall er, hva som skjer i kroppen, og hva du kan gjøre både under og etter anfallet.
Et panikkanfall er en plutselig bølge av intens frykt eller ubehag. Det varer som regel noen minutter, men føles ofte mye lenger. Anfallet kan oppstå uten forvarsel, og mange opplever det som skremmende og forvirrende.
Kroppen reagerer som om den er i fare, selv om det ikke finnes en reell trussel. Reaksjonen styres av kroppens alarmsystem, ofte kalt «fight or flight»-responsen, som utløser fysiske symptomer som rask puls, svette og skjelving.
Symptomene varierer fra person til person, men mange opplever flere av disse samtidig:
Symptomene i seg selv er ufarlige, men kroppen opplever dem som truende. Det er ofte denne opplevelsen som vedlikeholder og forsterker angsten. Hos noen kan vedvarende uro over tid utvikle seg til en generalisert angstlidelse. Kjenner du deg usikker på symptomene, er det alltid lurt å få dem vurdert av fastlege, slik at fysiske årsaker kan utelukkes.
Et panikkanfall kan komme helt uten forvarsel. Det kan skje hjemme, på jobb, i butikken eller på bussen. Noen ganger er det utløst av stress, søvnmangel eller kroppslige spenninger. Andre ganger oppstår det uten en klar årsak.
Kroppen kan oppfatte helt normale kroppslige signaler som farlige. For eksempel kan litt rask puls etter kaffe tolkes som starten på noe alvorlig, og dermed utløse et anfall. Hos andre kan minner eller underliggende angst være utløsende.
Et panikkanfall oppleves sterkt i både kropp og sinn. Mange tror at de holder på å få hjerteinfarkt, besvime eller dø. Tankene spinner raskt, og det kan være vanskelig å finne ro.
Man føler seg ofte alene og redd for å få et nytt anfall. Dette kan føre til at man unngår situasjoner eller steder der anfallet oppstod, og frykten for selve anfallet kan bli et eget problem.
Det viktigste er å vite at det du opplever ikke er farlig, selv om det føles sånn. Anfallet går over av seg selv. Du kan forsøke disse teknikkene:
Selv om det føles som om du må gjøre noe umiddelbart, er det tryggeste ofte å være til stede og la anfallet roe seg naturlig.
Etter et panikkanfall føler man seg ofte sliten og urolig, fordi kroppen har brukt mye energi. Ta deg tid til å hente deg inn igjen.
Tenk gjennom hva som skjedde, men uten å overanalysere. Å føre dagbok eller snakke med noen kan hjelpe deg å forstå mønstre og triggere, slik at det blir lettere å forberede deg neste gang du kjenner angsten komme. Det kan også være nyttig å lære mer om angst og panikkanfall. Jo mer du vet, desto mindre skremmende blir opplevelsen.
Ja. Mange blir bedre med riktig hjelp. Kognitiv atferdsterapi er en effektiv behandlingsform for panikkanfall. Der lærer du teknikker for å forstå og håndtere symptomene dine.
Fastlegen kan henvise deg til psykolog eller annen relevant behandling. Du kan også bruke selvhjelpsverktøy og apper som lærer deg pusteteknikker og mental trening. Det viktigste er å vite at panikkanfall er vanlige, ufarlige og håndterbare. Du er ikke alene om det du opplever.
Hvis panikkanfallene får utvikle seg ukontrollert, kan de vokse til en panikklidelse. Det innebærer at man begynner å unngå situasjoner i frykt for nye anfall, noe som kan begrense livet og gi økt utrygghet i hverdagen.
Tidlig hjelp og kunnskap kan hindre at det går så langt. Jo tidligere du tar tak i det, desto lettere er det å snu mønsteret.
Panikkanfall er kraftige, men ufarlige reaksjoner fra kroppen. De varer kort, men føles sterke. Ved å forstå hva som skjer, puste rolig og bli i situasjonen, kan du hjelpe kroppen tilbake i balanse.
Langvarig bedring er mulig med riktig kunnskap, støtte og behandling. Du er ikke alene, og mange har fått kontroll over angsten og fått hverdagen tilbake. Ønsker du hjelp, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
